Næringslokaler på Nyhavna

9. april 1940 blir Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Trondheim var en av de byene som ble tatt uten kamp, selv om det etter hvert ble omfattende kamphandlinger både sør- og nord for Trondheim.

 

Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten hadde visjoner om å etablere et omfattende marineanlegg på Øysand i Trøndelag. I disse visjonene framsto Trondheim som et Nordens Singapore. En flåtebase bemannet med 250 000 mann, knyttet til Berlin med en firefelts motorvei. I påvente av at krigen var vunnet slik at dette prosjektet kunne realiseres, ble Marinewerft Drontheim etablert med hovedbase på Nyhavna. Her hadde Trondhjems Mekaniske Værksted allerede i 1930 plassert en flytedokk, og etablert et verksted på Kullkranpiren. Det tyske verftet som ble opprettet kom imidlertid til å arbeide med en desentralisert struktur. Inne i Åsenfjorden ankret tyske verkstedskip opp mens det grodde opp en hel verftsindustri her. I Hoplafjorden og Lofjorden ble tyske overflatefartøyer og ubåter vedlikeholdt og reparert.

Etter at krigen tok slutt i 1945 tok etter hvert den norske marinen og Ubåtvåpenet over Dora I og benyttet denne som base. Av ulike årsaker ble det allerede i 1949 besluttet å flytte Ubåtvåpenet til Bergen. Først til Marineholmen og deretter til Haakonsvern. Orlogsflagget ble strøket for godt på Dora i 1954.

 

En av de få spor etter den norske marinen i Dora I er et påmalt monogram med «HAAKON VII» i Dokk 1. Den norske marinen beholdt Dora I i sin eie noen år til, men på starten av 60-tallet ble den lagt ut for salg. Henry Olrich fikk tilslaget. Olrich hadde drevet virksomhet både innenlands og utenlands. Han hadde vært i Etiopia og bygd flyplasser, og han hadde betydelig virksomhet innen dekkimport og vulkanisering under merkenavnet «Olrich Gummiservice».

 

Trondheim Havn beholdt eierskap til grunnen under og ved Dora I. Dora AS har i dag en festeavtale for denne grunnen frem til år 2120 inkludert opsjoner. Selve ubåtbunkeren Dora I er i Dora AS sin eie den dag i dag.

 

Rundt 1990 begynte man å bli klar over det unike inneklimaet i Dora I. Selv om det ble støpt gulv over ubåtdokkene, var og er det fortsatt sjøvann i alle de 5 ubåtdokkene året rundt og gjennom flo og fjære. Sjøvannet kjøler ned bunkeren om sommeren og varmer den opp om vinteren. Innetemperaturen beveger seg derfor sakte mellom 12 og 17 grader. I 2 etasje er luftfuktigheten stabil på ca. 50% RF mens i 1. etasje avfuktes det midt på sommeren. Alt dette oppnås med bruk av strøm kun for lys og avfukting.

 

De første papirarkivene kom på plass i Dora rundt 1990, og i dag er Dora I et av Norges største arkivbygg (i tillegg til mye annet). Vesentlige deler av arealene disponeres altså av regionens kulturinstitusjoner. De klimatiske forholdene skapt av de enorme dimensjonene i de massive betongveggene og taket, gjør at temperaturen og luftfuktigheten er svært stabil. Dora I er dermed godt egnet for langtidsoppbevaring samlingene til arkiver, bibliotek og museer. Dora I karakteriseres i dag som et av de største klimastabile bygningene i Nord-Europa. De tykke betongmurene og det store fokuset på sikkerhet gjør også det indre av Dora godt egnet for en rekke datahaller.

2006 ble et viktig år for utviklingen av Dora og Nyhavna. I tilknytning til den gamle tyske ubåtbunkeren Dora 1, ble Arkivsenteret etablert. Her får publikum tilgang til dokumenter fra alle nivåer av den offentlige forvaltningen i regionen. Arkivering og ordning av arkivmateriale foregår inne i Dora I, mens publikum har adgang gjennom besøkssenteret i Arkivsenteret.

 

I 2008 begynte eierne av Dora I å fokusere mer på Nyhavna som helhet. Det ble laget en «Visjonsplan for Nyhavna» i samarbeid med arkitekt Ole Wiig. Disse planene ble møtt med motstand fra ulike hold, men mange av tankene derfra er nå inkludert i de offisielle planene for Nyhavna herunder kommunedelplanen fra 2016. Etter at Visjonsplanen ble lansert, dannet etter hvert Dora AS, OBOS, ROM Eiendom, Scanbio/Lade Teknopark og TOBB et selskap som fikk navnet Nyhavna Utvikling AS med Geir Halmøy som daglig leder. Dette selskapet samarbeidet tett opp mot arbeidet med ny kommunedelplan for Nyhavna som pågikk over en årrekke frem mot 2016. Selskapet ble etter hvert avviklet, men selskapsnavnet lever videre i form av at Trondheim Havn og Trondheim Kommunes eiendomsselskap for Nyhavna nå benytter dette selskapsnavnet.

Nyhavna herunder området rundt Dora I er nå under transformasjon. Den vedtatte kommunedelplanen fra 2016 har vært viktig for å sette fart på utviklingen.

Utviklingen skjer på flere områder og flere deler av Nyhavna. Området er mer enn noen gang stedet i Trondheim der det skjer.